Simen Stenberg

Hvis definisjon er en måte skille det ene fra det andre, må vi anta at denne avgrensningen også fører med seg en viss klarhet. Kanskje blir ting så klare i blant, at vi blendes av refleksjonen – vi ser bare oss selv gjennom tingene og de formidles kun gjennom oss selv. Eller tingene blir så klare at vi mister grepet, de blir gjennomsiktige og blandes med omgivelsene vi opprinnelig skilte dem fra.

Simen Stenberg (f. 1992, Norge) arbeider med etterbildet av ting; det som vedvarer når noe har blitt frarøvet sin fysiske tilstedeværelse, dets tildelte funksjon eller språklig logikk.

If defining is a way of separating one thing from another, we must assume that this outlining of contours brings with it a certain clarity. With this there are two outcomes: Things either become so clear that we are blinded by their reflection, seeing only ourselves through them, and seeing things only mediated through ourselves, or; Things eventually become so clear that we lose grip of their boarders, they become transparent, blending with the surroundings we originally parted them from.

Simen Stenberg (b. 1992, Norway) works with the afterimage of things; what is left after signification, what lingers when something has lost its physical presence, its assigned function or the logic of language.

April 16, 2016
Skrevet av BA13